Låne penger til depositum i utlandet: leilighet og skolepenger

Til tross for at vi har et gratis og velfungerende skolesystem her hjemme i Norge vil mange nordmenn la seg friste av tanken om å dra utenlands for å studere. Ikke bare er det fristende å møte nye mennesker fra andre kulturer og dra til et helt nytt land, men utdanningstilbudet i utlandet er ofte også mye større enn det man finner her til lands. Norge er nemlig et meget lite land i verdenssammenheng.

I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er gratis. Vi er nemlig et av få land som tilbyr slike muligheter til våre landsmenn. Hvis man tar sikte på å studere i utlandet bør man også være klar over at det med all sannsynlighet skal betales skolepenger for hvert semester. Lånekassen dekker enkelte skoler etter «godkjennelse» fra den norske staten, men pengene skal ofte betales tilbake gjennom Lånekassen. Skolepenger er bare èn av utgiftene med å studere utenlands. Det å flytte til utlandet kan i det hele tatt bli ganske dyrt når man regner med transport, boligkostnad og øvrige utgifter.

Med andre ord skal du være forberedt på å betale ganske høye summer de første ukene du flytter til et nytt land for å studere. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan løse dette på en god måte.

Leilighet

I likhet med mange norske utleiere vil utenlandske boligeiere ofte være litt skeptiske når utlendinger viser interesse til å leie leiligheten eller huset deres. Dette er ikke (nødvendigvis) basert på at man er fra et annet land og en annen kultur, men for å beskytte seg selv juridisk.

En effektiv beskyttelsesmekanisme for å minimere risikoen for tapte penger er å ha et relativt høyt depositumsbeløp. Til tross for at det kan virke skremmende å gi masse penger til en person man ikke kjenner i et ukjent land, så er det mer regelen enn unntaket i mange land. Du skal være forberedt på å betale mye for å flytte inn i en bolig i utlandet.

Man skal ikke lengre enn til våre skandinaviske naboer før ting blir veldig annerledes. I Danmark blir man ofte nødt til å betale to måneders depositum pluss to måneders forutbetalt leie. Det er altså fire måneders husleie som skal betales før den dagen man flytter inn. Hvis leiligheten din koster rundt 7000 danske kroner, noe som ikke er uvanlig i sentrum av Aalborg/København/Aarhus, så skal man altså betale inn 28,000 DKK før man flytter inn. Når dette er penger som kommer i tillegg til alle andre kostnader relatert til det å flytte til et nytt land, så forstår man kanskje at det blir ganske dyrt.

Skolepenger

Som tidligere nevnt er det ikke alle land som har gratis skolegang. Selv her i Norge finnes det flere populære studiesteder som krever penger for utdanningen. Handelshøyskolen BI er den desidert mest kjente. De aller fleste norske studiesteder har blitt godkjent av regjeringen, noe som betyr at man kan få innvilget et lån fra Statens Lånekasse for Videre Utdanning for å finansiere utdanningen. Slik er det ikke i utlandet.

Hvis man tar høyde for hvor mange universiteter og høyskoler som finnes rundt omkring i verden, så er det bare et fåtall av disse som har blitt godkjent av Lånekassen. Det betyr at det er en fare for at du blir nødt til å betale en ganske høy engangssum i skolepenger. Dette er penger du ikke får finansiert på annen måte enn å enten spare opp eller låne. Og hvis ikke Lånekassen sier seg villige til å låne deg penger, så finnes det mange forbrukerbanker som står klare til å tilby forbrukslån.

Burde man bruke et forbrukslån?

De aller færreste kredittkort aksepterer at man tar ut penger i en minibank. Og enda færre banker godtar at man tar ut utenlandsk valuta. Derfor kan det være vanskelig å bruke kredittkortet sitt når man skal betale penger i utlandet. I enkelte land har man en mye mer kontantbasert økonomi enn i Norge.

Hvis du har planer om å ta opp et forbrukslån er det allikevel noen ting du bør tenke på før du går i gang med å søke. Hva med etableringsgebyret? Og hvor mye penger blir du nødt til å betale i termingebyr? Har du nok inntekt (i utlandet) til å dekke de månedlige kostnadene? Les mer om forbrukslån uten sikkerhet på forbrukslån-no

Gjør en analyse av totalsummen før du godtar lånetilbudet

Et etableringsgebyr ligger på mellom 500 og 1500 kroner og den effektive renten er det egentlig helt umulig å si noe om i og med at den varierer i stor grad fra låntaker til låntaker og fra bank til bank. Hver måned skal du også betale et termingebyr, noe som kan virke som en «straff» fra banken for å la lånets nedbetalingsperiode vare lenge. Totalsummen på lånet avhenger derfor av hvor mye rentekroner du må betale samt hvor lang tid du bruker på å betale det ned.

Utdanning er en av de viktigste investeringene du kan gjøre her i livet og det vil være feil å si at det er dumt å bruke et forbrukslån til å finansiere deler av studietiden. Hvis du klarer å legge opp en økonomisk plan som inneholder mye arbeid etter endt studietid, så tar det heller ikke lange tiden før hele lånet har blitt nedbetalt. Du trenger ikke være særlig bekymret. De aller fleste klarer å betale ned lånet innen fristen.

«Hjelp! Jeg er student og får ikke innvilget forbrukslån!»

Hvis du ikke kan dokumentere at du får penger inn på kontoen din hver eneste måned (i form av trygd eller arbeid), så vil også forbrukerbankene avslå lånesøknaden din. Alt du trenger er en jobb ved siden av studiene. Med andre ord: hvis du vet at du kommer til å trenge et forbrukslån til bolig eller skolepenger om et halvt års tid, så vil det være meget smart å begynne å se seg om etter arbeid så fort som overhodet mulig.