Medsøker eller kausjonist på et forbrukslån: hvilke rettigheter har du?

Det kan være mange grunner til at to mennesker velger å søke lån sammen. Forbrukslån er riktignok en låntype som de aller færreste vil forbinde med en kausjonist. Det er ikke nødvendigvis det at folk flest ikke mener at det kan være en god idè, men bankene er ganske tilbakeholdne med informasjonen om at det er mulig å dra med seg en medsøker på slike lån. Hvorfor?

Svaret er enkelt: bankene blir «tvunget» til å gi lavere rente når to stykker går sammen om et lån. Det handler om risikospredning både for lånekunde og bank. Ikke bare er det lettere å komme seg ut av en økonomisk knipe dersom man har to hoder å tenke med, men konsekvensen blir heller ikke så stor per person dersom lånet skulle misligholdes over en lengre periode. For banken vil det også være lettere å bruke pressmidler mot to stykker hvis betalingene uteblir.

De aller færreste har særlig mye kunnskap om hvordan et slikt kausjonistforhold fungerer i praksis, så her får du en kjapp introduksjon til ansvarsområdene og pliktene som følger med en slik rolle.

Hvilket ansvar hviler på en kausjonist?

Prosessen fra å bli forespurt om du kan være kausjonist til lånepapirene har blitt signert er egentlig ganske lang. I Norge er det en rekke krav som låntaker har plikt til å opplyse om før begges signaturer ender opp på lånepapirene fra banken. Her er en oppsummering:

1. Risikoen som knytter seg til det å være kausjonist.
2. Full informasjon om lånebeløpet samt hvor lang nedbetalingsperiode som har blitt forespeilet fra banken.
3. Hvor stor del av lånet som det ønskes kausjonering om. Man trenger altså ikke å splitte lånet på midten og gå for en «50/50»-fordeling. Man kan enkelt frita kausjonisten for renterkroner og eventuelle gebyrer som inngår i et forbrukslån (etableringsgebyr, termingebyr, etc.)
4. Hvorvidt det kreves at kausjonisten setter ekstra sikkerhet (hus, leilighet, bil, hytte, etc.). Når man søker forbrukslån, så er dette kun et krav fra banken i helt særegne tilfeller hvor både låntaker og kausjonist/medsøker har svært rotete betalingshistorikk.
5. Har lånetaker eldre kredittgjeld? Og skal det kausjoneres for dette også?
6. Øvrige forhold som låntaker burde eller skal forstå at kausjonisten burde vite om.

Dette er mer eller mindre en oppsummering av hva Norges lover sier om et kausjonistforhold, men det kan være andre ting som banken gjør deg oppmerksom på. Husk alltid å samle så mye informasjon som mulig før man går i gang med en slik prosess. Kunnskap er veldig viktig for å ta en god beslutning.

Hva er risikoen ved å inngå et medsøker- eller kausjonistforhold?

Risikoen ligger naturligvis i de konsekvensene som dukker opp som følge av misligholdt lån. Hvis man ikke betaler tilbake de pengene man skylder banken vil det kunne få ganske alvorlige konsekvenser for de personene som har underskrevet lånekontrakten.

Banken har faktisk et lovpålagt krav om å opplyse kausjonist/medsøker om en eventuell misligholdelse fra låntakers side. Men det omfatter kun en tidsperiode på tre måneder etter misligholdelse, noe som betyr at prosessen allerede kan ha kommet veldig langt før man blir varslet. Løpende kommunikasjon mellom de som søker om lånet sammen er alfa & omega for at ting skal gå bra.

Kausjonisten skal ha mulighet til å gå inn og «slukke brannen» hvis det løper ekstra renter og gebyrer for hver uke som går. Forbrukslån kan være en god finansieringsløsning, men slike lån har (ofte) markedets høyeste effektive rente hvis man ser bort fra kredittkort. Men vær også klar over det som ble skrevet under forrige underoverskrift: man har altså myndighet til å selv regulere hvilke konsekvenser medsøkeren kan være unntatt fra. Riktignok avhenger dette av flere faktorer, så det er viktig med kommunikasjon med banken forut for innlevering av lånesøknad.

Tips: Se også kreative måter å bruke et forbrukslån på.

Kjenner du vedkommende godt nok?

Det er også et menneskelig aspekt som bør diskuteres i en slik artikkel. Hvis man sier «ja takk» til å bli medsøker på et lån sammen med en kamerat man egentlig ikke kjenner så alt for godt, så er det utrolig farlig. Du vil i verste fall måtte stå ansvarlig for å tilbakebetale hele lånet uten at du ved juridiske hjelpemidler kan komme deg ut av den knipen.

Derfor er det uhyre viktig at man både har en intern kontrakt mellom de menneskene som låner penger sammen og at man kun gir en hjelpende hånd til folk man har et veldig nært forhold til.

For å spinne litt videre på dette temaet, så er det også viktig at man vet å skille forskjellige typer lån fra hverandre. Det å stille som kausjonist eller medsøker på et billån vil ikke være det samme som å stille i en lignende rolle på et forbrukslån.

Hvis banken kan sette en fast eiendel i sikkerhet (et hus, en bil, en campingvogn, etc.), så er ikke dette bare en sikkerhet for banken, men også for medsøker. Men hvis en låntaker velger å misligholde forpliktelsene han eller hun har når vedkommende har tatt opp et forbrukslån, så er det ingen fastholdte pressmidler igjen – hvis man ser bort fra inkasso, gjeldsbrev og en eventuell personlig konkurs. Derfor er det ekstra viktig å tenke seg nøye om før man tar på seg et slikt ansvar.